• 1796

  Det første badet

  

  Meri ja supelasutused Kadriorus (fragment), EKM j 190:149 G 2272, Eesti Kunstimuuseum, http://www.muis.ee/museaalview/1484758

  Ett av de første kjente badene i Estland var Carlsbad ved Viimsi Herregård. Også restaurant og pensjonat hørte til badet. Etter Carlsbad begynte man å åpne stadig nye liknende sentre. I 1798 begynte en underholdningsinstitusjon sin virksomhet i Löwenruh (Roosna) sommer-herregård med ballsal, bowlingbane, skytebane, konditor og restaurant. For å tiltrekke gjester ble det også innredet tre baderom med omkledningsrom. I 1812 ble et liknende kompleks åpnet også på Wittenhohof sommer-herregård. I 1813 åpnet datidens rådmann Johann Andreas Wetterstrand et bad i gamlebyen i Tallinn som spesialiserte seg på ferskvannsbad, politikommissær Benedikt Georg Witte åpnet et bad på stranda i Kadriorg og dr. Samuel Reinhold Winkler et bad på Mustjõe sommer-herregård. I 1815 ble det ytterligere åpnet et bad i nærheten av Den Store Strandporten av Johann Krausp som var slakter i Tallinn.

• 1813

  Det første kurstedet ved sjøen

  

  Tallinn, Pirita, grupp suvitajad rannaliivas., TLM F 5638, Tallinna Linnamuuseum, http://www.muis.ee/museaalview/2162787

  Det første kjente kurstedet ved sjøen begynte sin virksomhet i 1813 i Estland i nærheten av Tallinn, i Kadriorg. Et slottskompleks og –park som tilhørte keiserfamilien, Benedikt Georg Wittes bad, pensjonat, stall og badehus på stranda utgjorde en sammenslutning som var begynnelsen på det første kjente kurstedet ved sjøen i Det russiske imperiet. Gjestene fikk varme og kalde sjøvannsbad naturelt eller blandet med forskjellige urter. Kadriorg utviklet seg til mote-kursted blant russisk elite i løpet av de neste tiårene, der også tre døtre av Nikolai I var på kurbehandling i 1832.

   

• 1824

  Det første gytjebadet på Saaremaa

  

  Kuressaare, linna supelasutus, ERM Fk 2805:10, Eesti Rahva Muuseum, http://www.muis.ee/museaalview/564126

  En foretaksom bonde på Saaremaa tilbød gytjebad i sin badstu mot betaling i begynnelsen av 1800-tallet. En lokal godseier ble revet med og opprettet et gytjebad med seks baderom i Rootsiküla. De første gjestene kom fra de baltiske distriktene og St. Petersburg. Gode behandlingsresultater vekket oppmerksomhet og den keiserlige helseforvaltningen i Livland arrangerte kliniske undersøkelser av sjøgytje fra Saaremaa. Gytjebadet i Rootsiküla ble drevet til 1836, men i lokale bondegårder tilbød man de som ønsket bad med sjøgytje i løpet av hele 1800-tallet.

• 1825

  Etablering av kurstedet i Haapsalu

  

  Haapsalu Suur Promenaad. Postkaart. Jaan Moik’i erakogu.

  1825 regnes som fødselsåret for kurstedet Haapsalu da det første badehuset-gytjebadet ble bygget av greve Magnus de la Gardie. Det var først og fremst doktor Carl Abraham Hunnius  som var meget interessert i helbredende egenskapene til lokal gytje som  stod bak denne viktige begivenheten. Hans faglige hengivenhet og målbevissthet etablerte forutsetninger for produktiv drift av gytjebehandling. I løpet av sommersesongen 1830 var det allerede 260 badegjester i kurstedet Haapsalu. Samme året begynte etableringen av spaserveier i Haapsalu.

• 1838

  Etablering av kurstedet i Pärnu

  Høsten 1837 fikk Pärnu bystyre søknad om bygging av et bad.  28. juni 1838 mottok badet sine første gjester. Om sommeren tilbød man varme sjøbad og mulighet for ”kalde” sjøbad, om vinteren ble badet drevet som badstu.

• 1840

  Etablering av kurstedet i Kuressaare

  

  Grupp turiste kõlakoja ees , SM F 3761:904 F, Saaremaa Muuseum, http://www.muis.ee/museaalview/1563021

  Sommeren 1840 åpnet Weise gytjebad sine dører – et lite trehus med stråtak – og Kuressaare ble  badeby nummer fire i Estland.

• 1845

  Skipsforbindelse mellom Haapsalu og St. Petersburg

  

  Fotopostkaart. Suur grupp inimesi (kontserdipublik?) Haapsalu pargis, HKM Fp 815:108 F 3364, Hiiumaa Muuseum, http://www.muis.ee/museaalview/1841644

  I 1845 fikk Haapsalu fast dampskipforbindelse med St. Petersburg. I forbindelse med det økte også berømmelsen av Haapsalu fort og byen ble til det mest foretrukne ferie- og kurstedet i Estland for den keiserlige familien. I årene 1845-46 bygget godseier Adam Theodor Andreas von Ungern-Strenberg et gytjebad med moderne innredning for høyere klasser i Haapsalu.

• 1876

  Utviklingen av kurstedet Kuressaare

  

  Kuressaare laht, esiplaanil pirjekad, SM F 3761:995 F, Saaremaa Muuseum, http://www.muis.ee/museaalview/1610961

  I 1876 ble Kuressaares mest fornemme gytjebad, Roomassaare gytjebad åpnet i Kuressaare på  initiativ fra dr. Mierzejevski. I 1883 ble det åpnet et nytt gytjebad med 36 baderom. Også byen ble satt i stand og bygging av forskjellige bygg med tanke på ferierendes behov kom i full gang.

• 1876

  Det første vannkurbadet i Narva-Jõesuu

  I 1876 ble et vannkurbad åpnet også i feriedistriktet i Narva-Jõesuu. Narva-Jõesuu som offisielt fikk kurstedstatus i 1894, ble til det nye favorittferiestedet til de intellektuelle fra St. Petersburg – „til St. Petersburg i miniatyr“, „til Østersjøens perle“ – der høyere klasser fra St. Petersburg og andre russiske byer ferierte.

• 1890

  Russlands keiserlige kursted Pärnu

  Et nytt moderne bad ble åpnet i Pärnu i 1890 og samme året ble Pärnu innført i listen over Russlands keiserlige kursteder. Offisiell berømmelse ga fart på kurstedets utvikling – det ble planlagt nye alléer, utvidet parkområde ved sjøen, etablert lysthus, idrettsplasser, sykkelbane sammen med tennisbaner, lekeplasser for barn og planlagt et fornemt villaområde. Ferielivet ble mer og mer konsentrert  i Strandparken og områdene rundt denne.

• 1902

  Utviklingen av Narva-Jõesuu

  I 1902 ble også kurstedet Narva-Jõesuu utvidet og enda et vannkurbad ble åpnet. I 1909 ble et kurbad åpnet. I vannkurbadene i Narva-Jõesuu brukte man ferskvanns-, furuekstrakt-, gytje-, svovel-, kullsyre- og dampbad som de viktigste behandlingsmidlene, men også dusjer, massasje, elektrobehandling etc ble brukt.

• 1922

  AS Estlands Reisebyrå

  „A/s. Eesti Reisbüroo“ som ble opprettet i 1922 bidro mye til „presentasjon av Estland som turistland i utlandet“. I 1920- og 1930-årene rettet man spesiell oppmerksomhet til presentasjon av Estland i nabolandene. Under reklamekampanjer delte man ut plakater og brosjyrer på estisk, finsk, svensk, tysk etc via Estlands ambassader og konsulater, reisebyråer og båtruter. Pärnu, Haapsalu og Kuressaare gjennomførte en effektiv reklamekampanje via aviser publisert i Stockholm og Helsingfors. Man var spesielt aktiv mot Sverige. Fra 1923 ble visum for innreise til Estland med ferie som formål utstedt på forenklete betingelser.

  Allerede i begynnelsen av 1920-årene kom de første forespørslene fra nabolandene om ferie- og behandlingsmulighetene i Estland, og samtidig kom de første ferieturistene, hovedsakelig fra Finland og andre skandinaviske land.

• 1922

  Nytt kursted i Haapsalu

  

  Haapsalu kuursaal. Foto. Jaan Moik’i erakogu.

  Sommeren 1922 ble kurstedet for invalide, oppkalt etter general Laidoner, åpnet i Haapsalu med deltakelse fra Estlands Røde Kors. Av gytjebad og bad var det et badehus med 18 baderom, Dr. Arronet og Krusenstiern gytjebad og bad med 32 baderom og Weltz ortopedi- og massasjeinstitutt, som tilbød behandlingstjenester i byen.

• 1923

  Skandaløse fellesstrender

  

  Suvepäev Pirita rannas: suplejad meres, jalutajad, puhkajad lamamistoolidel ja liival, rannakohvik., TLM F 10229:119, Tallinna Linnamuuseum, http://www.muis.ee/museaalview/1190709

  Europeisk strandkultur kom til Estland i begynnelsen av 1920-årene – fellesstrender, solbading og en mote av sportslig-aktiv selskapelig strandferie. Den første fellesstranden ble åpnet i 1923 i Pirita i nærheten av Tallinn, den neste i 1924 i Pärnu. Dette skapte først mange diskusjoner i feriesamfunn „som sitter fast i gamle tradisjoner“ og delvis også bestemt motstand. I Kuressaare hadde man selv i begynnelsen av 1930-årene separate garderober og badetider for kvinner og menn. Først i 1932 begynte menn og kvinner å bade sammen der.

   

• 1939

  Påvirkninger av andre verdenskrig

  Kurstedene planla optimistisk og håpefullt  nye utviklingsretninger for ferieområder, men den gjensidige hjelpeavtalen presset på Republikken Estland av Sovjetunionen i september 1939, krigshandlinger mot Finland som Sovjetunionen startet i slutten av november, og avgjørende utenriks- og innenrikspolitiske begivenheter som fulgte med, avbrøt den rivende utviklingen av kurstedene for årevis.

• 1940

  Store reorganiseringer

  Folkestyret som kom til makta i juni 1940 brakte med seg store endringer. Det meste av kurstedeiendommene ble nasjonaliserte og organiseringen, administrasjonen, samt forvaltningen av behandlings- og feriesteder ble underlagt statlige institusjoner. Reorganiseringer i kurstedene bragte med seg et propagandistisk budskap om ny ideologi, nytt levesett og nye verdier. Etter juniomveltningen begynte man umiddelbart med forberedelsene til åpning av feriehjem for arbeidere på grunnlag av  Pärnu Rannahotell. 7. juli ankom de første gjestene fra Tallinn, Narva, Tartu, Viljandi og andre steder i Estland. Til sammen nesten 110 arbeidsveteraner – „helter fra fabrikker og verksteder med blemmer på hender som takket være forordningen fra republikkens regjering kan nyte ferie og behandling for første gang i sitt liv.“

• 1942

  Kursted for soldater

  1942 – 1944 tilbød Pärnu kursted helsebehandling først og fremst for de som kom direkte fra fronten til behandling og ferie og om mulig også til sivilbefolkningen i begrenset omfang.

• 1943

  Haapsalu åpner dørene på nytt

  

  Haapsalu jahtklubi. Postkaart. Jaan Moik’i erakogu.

  Sommeren 1943 ble Haapsalu gytjebad åpnet igjen. „Arbeidere og barn – disse er dagens „badeherrer“ med alle rettigheter som kurstedet gjerne åpner sine dører til“, skrev lokalavisa Lääne Sõna.

Source / texts author: Tiit Kask © 2012-2013